Dialektord fra Senja

Denne ordlisten er fra kommune i fylke

Dialektord fra Senja

Med henvisninger til:

Samla av: Helge Stangnes

Database: Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson.

Gå tilbake til oversikten

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z å æ ø

Lenke til Metaordboka åpner i et nytt vindu.

kakk Liten del, slump, rest som er igjen etter større mengd, f.eks høy på låven om våren. Jfr. uttrykket "kakken tel" – som kanskje skriv seg frå oppmåling av mjøl der du kakka på karet for å få mjølet til å sige. (1998)
kakke 1) Slå lett, kakke på ruta eller døra., 2) Gjøre frå seg, "bæsje" (om barn). Ordet kokke blir også brukt om det same. (1996)
kakken til Uttrykk som betyr "godt og vel", dvs. litt i tillegg til fullt mål. "Hos han Peder fekk ho vesst same betalinga – og kakken tel." (1994)
kalbot Knehase. Av gammalnorsk kalfi: tjukklegg (jf. engelsk calf). "Eg har så ondt atti kallbøtter'n." (1988, 1996)
Metaordbok: kalvbot
kale Kveil av (tynt) tau med lengd rundt 45 - 48 famner, jfr. halvkale. Også brukt om taukveiler generelt. (1987)
kalne Betyr eigentlig å morkne, maurne opp, smårotne. På Sør-Senja brukt f.eks om potet som blir sett tidlig og får snø og kaldver på seg. "Han veks ikkje, han ligg berre og kalna i jorda." (1988)
kalosjere Forsterke den nedste delen av strikkalugg (fotty) utvendig med tøy. (1997)
karnafle Tukte, fike til, gje ein lusing. "Har eg nådd han, så sku eg ha karnafla han." Frå tysk karnüffeln. (1990)
kartnagl Tjukk, deformert tå- eller fingernagl, gjerne som resultat av skade. (1996)
Metaordbok: kartnagl
karvastokk Merkefjøl, det same som skórkjevle, men òg brukt om ei hending, ein episode. (1996)
kåsja Lita eske. "Kor e tobbakskåsja mi?" (1995)
kastespjeld "Brett" til å kaste korn med, for å skille ut agner og halmrestar. (1987)
kauke Rope høgt, huje. (1986)
Metaordbok: kauka
kaup Trebolle, skål eller stor kopp. Vanlig om kjørel som er større enn ein kopp, men mindre enn ein stamp. (1996)
kaure Trespon som er smidd slik at han krøllar seg i den eine enden, men heng fast i trestykket i den andre, brukt til opptenning. Også kalla kauring. (1999)
kåve Snu høy med rive når det skal tørke på marka. (1986, 1996)
kela Slagsmål, brudulje. (1994, 1996)
Metaordbok: kela
kikne Ikkje få luft, vere nær ved å bli kvelt, oftast brukt saman med preposisjonen av. "Han fekk nokke i ranghalsen og holdt på å kikne av." (1996)
kinntaska Kusma (virussjukdom i spyttkjertlane med opphovning av hals og ansikt). (1984/85, 1996)
Metaordbok: kinntaske
kiskank Stripe av snørr som renn frå nasen og ned over øverleppa. (1994)
kistebete Smak av lefsa når folket skulle reise til Lofoten på fiske. (1987)
kitle Føde kji (kje). "Nøkkeljeita har kjitla." Også brukt om kattefødsel. (1996)
kjære Klage, f.eks på urettferdig behandling. (1996)
kjæse Lage ost av mjølk. (1999)
kjæsgryta Stor gryte til å koke ost i. (1987)
kjæspinne Ein trestav over komfyren eller gruva til å henge ostekluten på når han skulle tørke. Uttrykket blei òg brukt nedsettande om ein mann som ikkje tålte kulde. (1987)
kjåkle Godsnakke, overtale, blidgjøre, f.eks prate ungar eller fulle folk "etter munnen" for å roe dei ned. (1987, 1996)
kjeftausa Person, helst hokjønn, som auser ut or seg prat utan å vere så nøye på innhaldet. (1998)
kjeftebask Smikk på munnen. (1996)
kjeftfare Overhøvle, kjefte på. "Ho kjeftfor han så han va'kje vatn vær." (1994)
kjemma Høyfang som er greidd til med rive for å henge i hés. (1999)
kjemme Lage til ei høykjemme med rive. (1999)
kjerkegarn Eitt eller fleire garn i ei garnlenke der verdien av fisken skulle gå til kjerka. Det var helst under bygging det var nødvendig med slik delfinansiering. Ordninga blei praktisert då kjerka på Stonglandseidet blei oppført i 1895/96. Jf. bedehuslina. (1982/83)
kjerredon Stor trestake til lys. (1995)
kjerringjul 2. februar var kjerringjula eller kjerringjuldagen. Då var mannfolka reist på Lofoten, og kvinnfolka kunne slappe av etter strevet og ta seg tid til å smake på restar av rekstekosten. (1999)
kjevja Tungrodd, dårlig og lite elegant båt. (1986, 1995)
kjevlongsgjedd Halvstor torsk, mindre enn ein stortorsk, men større enn ein smågjedd (rundt 60 cm). (1987)
kjøltyngd Lett last, såpass fangst at båten er stabil i sjøen. "Vi va heldig og fekk drie så mykje at vi hadde kjøltøngd då kulingen kom." (1999)
kjone Kline (kysse, klemme). (1996)
kjørka Tiltetting i halsen så ein ikkje får svelge, jf. å ete kjørka på seg. (1991)
kjørsel Hastverk, kjør. (1996)
kjylla Reiskap som blir brukt når ein skal bendsle (surre) over ein vaierspleis. Kjylla ser ut som ei kortskafta klubbe. (1987)
kjypane Skjellsord, nedsettande uttrykk om ein mann. (1992)
klåfingrat Brukt om persom som må fingre borti alt mulig, men også brukt om ein som har lett for å naske. (1997)
klamandus Kloss eller trestykke som ein spikre på som ei forsterkning, f.eks. utanpå ein skøyt. (1990)
Metaordbok: klamandus
klar 1) Sliten, utmødd., 2) Drukna. "Dem kvelva seg og gjekk klar innpå fjorden." , 3) Ferdig, klarert. "E du klar tel å fare?"(1996)
klårhol Gløtt av blå himmel mellom skyene. "Eg ser no antydning tel klårholl i lokta." (1996)
klatra Bratt og lite tilgjengelig terreng. "Den orienteringsposten ligg høgt oppi klatran." (1996)
klatre Bruke pengar til unyttige ting slik at ein til slutt har brukt alt – og har lite igjen for dei. (1996)
kleim Kliss, seig masse, tidligare brukt uttrykk under maling når kornet ikkje var gjennomtørt, dvs. at resultatet ikkje blei mjøl, men ein seig graut som la seg på steinen. "Kverna mel kleim." (1998)
kleise Lespe. Som adjektiv: Å vere kleis. (1994)
Metaordbok: kleisa
klemningshau Kjakepartiet av stor torsk, mange stader brukt som matrett, kokt eller steikt. (1999)
kleva Eitt av mange namn på det kvinnelige kjønnsorganet. (1996)
klire Bytehandle, mykje brukt uttrykk under siste krig: "Vi klirte tel oss tobbak hos tyskertan." (1990)
klobær Åpenbar, godt synlig. Førsteleddet kan opphavlig ha vore "glo": sjå, stire. "Ser du ikkje huva, ho ligg jo klobær framførr auan dine." (1996)
Metaordbok: kloberr
kløkk 1) Herming, fyndord etter ein person. (1994) , 2) Enkelt slag av ein bjøllekolv. (1999)
klokkhøns Rugelysten høne som har slutta å legge egg, eller høne som er i gang med ruginga. (1984/85)
klusja Klyse. (1996)
knavelgalte eller gnavelgalte Hangris (galte) som ikkje får til det han prøver på. Overført brukt om ein mann som heller ikkje får det til; det kan dreie seg både om arbeid og andre ting. "Han e no berre som en knavvelgalte." (1988)
knekte Tigge, trygle, be. "Eg skal så vesst ikkje knekte deg fleire gonga." (1996)
kneppsenna Muskelkrampe, helst i beina. (1997)
knetta Lita og kvikk jente, ofte ei som var litt vill og vidløftig samtidig. (1999)
knøtrau Negativt uttrykk, helst om eit menneske som er sein i arbeid og og får lite gjort i forhold til brukt tid. (1986)
knøvle Småpuffe med knyttnevan, men og om meir hardhendt behandling; knø, tyne: "Han knøvla ho ned i snyskavveln." (1992)
knute 1) Hjørne på lafta hus, det same som nóv, også brukt generelt om hushjørne. Eg glei på hålka oppmed fjøsknuten." , 2) Måseflokk over åte på sjøen "Der e en føggelknute utpå fjorden." (1999)
koa Kvae (harpiks), tidligare brukt som lim på plaster, forreko-plåster. (1991)
kokjen Mett, trøytt og lat. (1996)
kokkelur Sneglehus i fjæra, skal av kongesnegl. (1999)
kokkelure "Kure", krype i hop, gjømme seg bort, søke ly og sitte heilt stille. "Vi sett her og kokkelure og vente på at han skal lyse opp." (1990)
kokkgarn Del av oppgjørsform under garnfiske på Lofoten; kokken sitt private garn i ei garnlenke. I tillegg til ei fast hyre skulle kokken ha verdien av fangsten på dette garnet. (1982/83)
kokre Kakle; om lyden frå rypa og orrhanen, men ikkje frå høns. (1986)
Metaordbok: kokra
kolla Kveitefeitt, oftast om feittet og dei feittfylte beina i ein kveitskolt, men også brukt om feittet rundt uggene. (1990)
komfoling Juling, pryl. (1996)
komfusas Klammeri, disputt. "Huj'n kom i komfusas mæ oter'n bortmed anlegget." (1999)
komle Vere usystematisk og sein, rote og ikkje få arbeid unna handa. (1999)
komling Ekskrement (mannskit), men også brukt om ein person som ikkje får arbeidet unna handa. (1987)
kommar Vinterknupp på bjørk eller andre lauvtre. (1991)
komme i kast med han kommel Uttrykk brukt når ting floker seg til. "Eg meine du e kommen i kast mæ han kommel." (1994)
Metaordbok: kast
kommel Rot, forviklingar som fører til tidheft og venting. (1999)
kommer Nød og klage, stor armod. (1999)
kommerlig Armodslig, elendig. (1999)
komme seg Friskne til etter sjukdom, eller generelt: å bli betre, gjøre framgang. (1996)
komme til halds Komme til nytte. (1999)
komme til lun(d)s Komme til rette, bli gjenfunnen. (1986)
komne Forgå, f.eks. av varme eller av mangel på luft. "Få opp dørra, vi held på å komne neri lugar`n." (1990)
komre Bekymre seg. Sterkt knytt til eldre menneske, jf. kommerbenk : klagebenk. (1986)
Metaordbok: kumra
konk Flaske. "Har du nokke på konken?" (1992)
koppmoll Banke av rullestein i fjæra; koppmollfjæra. (1984/85)
Metaordbok: koppmol
korel Krangel. Også brukt om leven og herjing. "Det va en frøktelig korell." (1996)
korge (sveitt) Forsterkande uttrykk: gjennomsveitt. (1990)
korpus Kroppshaldning. (1996)
korre Søke varme, f.eks. korre seg ned i dyna. Også brukt om låten til orrhanen sitt spell. Han "korre og kyste". (1991)
korrelanding Utnamn (naboopposisjon) på folk frå Stonglandet på Sør-Senja. Utnamnet blei brukt av folk frå Dyrøya. Stonglandskorran blei òg brukt. (1999)
kort Trerull til å feste framme på båtripa for å drage line eller garn over. Linkorten er smal med spor i midten (sjå linmerr). Garnkorten er breiare med slett rull. (1999)
korvabelling Strømpe som ligg i korv rundt leggen, nedsigen strømpe. (1996)
Metaordbok: kurvabelling
kovelinga Utnamn (naboopposisjon) på bjarkøyværingar som kom over fjorden til Sør-Senja på fest. (1999)
kóvgræla Lett snøeling, ikkje tettare enn at du har bra sikt."Han va berre ei lita kòvgræla, så vi fann lett fram.". Har språklig slektskap med adjektivet grå. (1988)
krafskjerring Sjølvlært jordmor, "klok kone" i lokalmiljøet som gjerne blei budsendt og brukt som fødselshjelp. (1999)
kragnetja Feitthinna (talghinna) som tynntarmen hos drøtyggarar er festa til. (1987)
krakkstaur Kraftig hesjestaur med nabbar, brukt til råvedhesje. (1987, 1994)
krålen Grisk. Brukt om ein som aldri får nok, som alltid skal grave til seg meir. (1996)
krane Krenge; om båt som legg seg over på sida. (1988)
kraum Iherdig og strevsam arbeidsmann; ein som tar inn med jamn innsats det han taper i fart. (1999)
kraume Arbeide, streve jamt og trutt, sjølv om framdrift kan vere dårlig. (1996)
kregda Meslingar. (1984/85, 1996)
Metaordbok: kregde
krilgråe Lett krusing av stille sjø eller vatn. (1998)
krøkan Varp, fangst eller arbeidsstykke som er avgrensa i tid og gjerne avhengig av ytre faktorar som ver og vind. Kjem sannsynligvis av krok og krøke i tydinga "få fangst".
krøkken Sjå krykkjen. (1986)
krøle Fomle, plages med arbeid som det er vanskelig å komme til med. (1988)
krusmølja Knust krustøy i store mengder. "Far no ikkje med tallærkstabelen så du gjær ei krusmølja." (1988)
krutisk Snarsint. (1996)
krykkjen Vere lite dristig, uhærig – og ha lett for å fryse. Jf. uttrykket "din krykkjepetter" som erting og skjellsord. (1994)
Metaordbok: krøkken
kubelert Vere i stand til. "Eg e ikkje kubbelert tel å prate med di der italiænaran." (1999)
Metaordbok: kubelert
kugeit Geit som alltid held seg i lag med kyrne. Folk meinte ein kunne ale opp ei kugeit ved å gni fersk kumøkk i nasen på kjeet. (1986)
kuntepella(r) Marulk som lever på grunt vatn. Hørt brukt både som "ei kuntepella" og "ein kuntepellar". Sjå fessompa. (1999)
kure Stå stille i ly for regn og uver, ofte brukt om dyr som søker ly og står tett i hop, men òg brukt adjektivisk om folk som er still og sturen. "Han såg så kuren ut." (1987)
kuven Rund i ryggen, duknakka. (1996)
kvatter Livlig, kvikk og i godt humør. (1987)
kvepkjen Skvetten, lettskremt, ofte brukt om kviger som er kilne og skvett til under mjølkinga. (1996)
kvernauge Rundt hol midt i ein kvernstein. Når kvernsteinen ikkje greidde å male fort nok unna slik at auget fyltes med korn, heitte det at kverna mól i aue. (1987)
kvernkall Vasshjul, loddrett stokk med spjeld som dreiv kvernsteinen. (1987)
kvesma Liten byll, oftast etter insektstikk. (1992)
kvette Kvesse (bryne) eit verkty med handbryne. (1988)
kvisten Namn på den delen av tarmkanalen hos ein drøvtyggar der tynntarmen går over i tjukktarmen. (1987)