Bodø eldre mann
Denne filen er fra Bodø kommune i Nordland fylke
kb
- ja har du noen spesielle minner fra skoledagene eller?
bodoe_03gm
- n- næi denn ee støssjtæ n oplevels'n fårr å si de sånn de får nu være på HærneskoLa da # en ee ett ee ett jagerfLy så kåmm inn ee
- møssta eine ee juLe å mått gå runnt å mått buklanne på sjlutt'n a # da sto vi elevan klisstra oppætte jære å ee læreran sto bak skoLa å jømmt sæ i tillfæll att fLye sku ækksplodere [latter]
kb + bodoe_03gm
- 1: oi oi oi ja det hørtes ikke +[leende] det hørtes ut som det var action 2: * {uforståelig}
bodoe_03gm
- de va æn stor opplevelse
bodoe_03gm
- ja # men det gikk bra altså [latter]
kb + bodoe_03gm
- 1: ja da de jikk bærre bra hann satt fLye ne'i skomme å de jikk bærre gått 2: * ja
bodoe_03gm
- ja
kb
- uff # ja hva det var ve- fikk dere vite hva som hadde skjedd hadde det vært noe?
bodoe_03gm
- næi de va so sakkt de hann hann hann kåmm inn fø lanning føssjte ganng så # så em fikk hann feil mæ me juLe så de [pron=uklart-] brøut e sunn [-pron=uklart]
- mænn hann kåmm sæ opp ijænn da # så fløug hann bærre runnt åve byen {uforståelig} førr å bruke opp denn fjul'n så va ijænn på tanngkan
- å så # skommLa di ban'n å så kåmm hann inn å så buklanna n
kb + bodoe_03gm
- 1: å ja å ja dem brukte opp så at det ikke skulle være hvis det blei eksplosjoner +[pron=uklart] eller 2: * ja
kb + bodoe_03gm
- 1: ja akkurat 2: * ja
I denne målprøvesnutten høyrer vi den eldre informanten frå Bodø fortelle frå barndomen om då dei såg eit jagerfly buklande. Av generelle språklege karakterstika kan ein merke seg kvaliteten på utlydande –e som i t.d. største. Det er også variasjon i grad av apokope av for eksempel infinitivar, og det varierer også til ein viss grad om informanten har palatalisering av n, t etc. Elles av målmerke kan vi merke oss følgjande:
- e-ending i infinitiv (eks. være, buklanne, ækksplodere, bruke)
- tidsadverbet nu
- tjukk l av historisk l (eks. HærnesskoLa)
- ikkje tjukk l av historisk rð (eks. gjerde)
- palatalisering av opphavlege dentalar (eks. buklanne)
- opning og lågning (eks. møssta, oppætte, tillfæll, æksplodere, æn, mæ < med, førr < for)
- uttalen av det personlege pronomenet hann varierer mellom palatal og ikkje palatal uttale
- trykklett, utlydande vokal æ (eks. støssjtæ < største)
- substantivet skole er hokjønn (eks. skoLa)
Les mer om følgende målmerker:
