Lakselv eldre mann skoleminne
Denne filen er fra Porsanger kommune i Finnmark fylke
Transkripsjon
ov
- har du noen spesielle minner da ifra skoledagene?
lakselv_03gm
- d- ja dær ha jo ## masse minner nårr mann bynner å ## å hennte di framm menn akkorat sånn i farrta
- jæ husske jo spesiellt di hærre di hærre em ## vi jikk på en er anna slaggs turårrning fårr de va jo kke plass ti alle inni di hærre ## di hærre brakken
- sånn att vi vi sjiffta jo omm +[pron=uklart] å gå ## å enngkele perioder sånn på vinntern så va de jo så føuk jo veian ijenn vi hadde jo kke brøytematriell å sånn
- sånn att da måtte vi i sånne kårrte pærioder bo på på internate ## de va en en ee # de va to store romm # på i en a di byggninga såmm funggerte såmm internat
- de va bare sånne saler på ## sånn såmm demm har i fanngeleire nu i våre dager [latter]
- me dåbble køyer å # å en stor åvvn +[pron=uklart] såmm sto å hurrka i kroken
- de va en sal fårr guttan å en sal få jenntan de va allt fra føssjte ti sjuende klasse såmm # lå innpå dær +[pron=uklart]
- så b- husske jo seføllgeli de- vi jikk jo mye på på sji nå veien va ijenn så jikk je jo ## åffte på sji jemmefra
- å da hadde vi de va ett ste borrti {uforståelig} imellom hær kor vi pleide å ha ## å ee hålle åpen veien å korr di hadde en sånn busståpp
- så da jikk vi sånne snarveier åver skogen helt helt dit # måtte jo starrte i sjutia å gå på # gå på sji # i # mørrke
- menn vi hadde jo våre løype såmm vi jikk lanngs så de va jo greit [latter]
Kommentar
I dette utdraget fortel den eldre mannlege informanten frå Lakselv i Finnmark korleis dei kom seg til skolen på vinteren. Vi kan mellom anna legge merke til desse særtrekka i dialekten hans:
- fleirtalsendinga i substantiv ubestemt form er –er: minner, perioder, saler, køyer, snarveier, løyper, fangeleirer
- fleirtalsending for både han- og hokjønnssubstantiv i bestemt form er –an: veian, guttan, jentan. Forma brakk-en står i ein fleirtalskontekst (di hærre brakken), og denne endinga (-en) er vanleg i hokjønn fleirtal i andre nordnorske dialektar. Det er likevel ein mogelegheit at det skal vere eintal, eller at det vere endinga –ene, som denne informanten også har i andre tilfella.
- infinitiv ender på –e: hennte, starrte
- presensendinga er stort sett –r: bynner, (husker)
- pronomenforma jæ/je, demm (også i subjektsposisjon)
- forma di som determinativ di hærre
- nektingsadverbet ikke
- tidsadverbet nu
- lite palatalisering av opphavleg lange dentalar
- lite lågning: jikk, ti (til)
- former som hær, dær, jemmefra
- preposisjonen i ytringa vi sjiffta jo om å gå
- plassering av måtesadverbialet i kjem før objektet i ytringa kor vi pleide å (…) hålle åpen veien
Les mer om følgende målmerker:
