Pronomen: eg
Det personlege pronomenet i 1. person eintal varierer først og fremst mellom æ, æg, e og eg i nordnorsk, og ifølge Jahr og Skare (1996: 36, 58) er den geografiske fordelinga tradisjonelt slik:
- e: Vefsn, Brønnøy, Salten, Værøy, Røst
- eg: Ranamål, dialektar i Lofoten, Sør-Troms unntatt kysten, Nord-Troms
- æ, æg: Vesterålen, Ofoten, kysten av Sør-Troms (sørsnippen av Tranøy kommune, Bjarkøy, Dyrøy, Ibestad, Harstad, Kvæfjord, Skånland). Forma æg blir oftast brukt emfatisk.
- æ: Nord-Senja til like sør om Gibostad, mesteparten av Tromsø kommune og Balsfjord. Forma æg kan i enkelte tilfelle bli brukt emfatisk.
- æ: Finnmark og alle bymål nord for Saltfjellet
- je, mæi, dæi: Innflyttarmål i Målselv
- ei, mæi, dæi: Innflyttarmål i Bardu
Ifølge Jahr og Skare (1996: 58) verkar forma æ å spreie seg over heile området. Kartet viser opptaksstader med minst eitt belegg på forma eg i transkripsjonane i Nordisk dialektkorpus (Johannessen et al. 2009) og viser at denne forma er belagt i dei traidisjonelle områdene.
Kjelde
Jahr, Ernst Håkon og Olav Skare. 1996. "Del I. Oversyn over nordnorske dialektar - kart og målprøver", i Jahr, Ernst Håkon og Olav Skare (red.). Nordnorske dialektar, s. 9-78. Oslo: Novus.
Følgende dialekter har dette målmerket:
