Ballangen eldre

Denne filen er fra Ballangen kommune i Nordland fylke

Transkripsjon

ballangen_04gk + ballangen_03gm

• 1: menn æ husske førr i i gammel daga # [sugelyd] [-pron=me] 2:
• 1: å ee ho mamma ho brukkte å ho va jo m vælldi ee sånn f- ee flenngk me mat å lage å lage tell da \u20282:
• 1: 2: m
• 1: så te te jul så brukkt vi å lage sånn hærane # kjuke 2:
• 1: 2: ee å ja de
• 1: de va sånn dærane {uforståelig} ... 2: * [pron=me-] ee ba-

ballangen_03gm

• balla di ann inn i ni +[pron=uklart] [-pron=me] ?

ballangen_04gk + ballangen_03gm

• 1: næi da du # ee va da va {uforståelig} sø- kjø- sø- ee kjø- em [bakre klikkelyd] em [bakre klikkelyd] æ +[pron=uklart] sydde kjøttrulle å +[pron=uklart] å kokkte kjøttrull'ne ... 2: * [pron=me-] ja å ja ja å de de dær

ballangen_03gm + ballangen_04gk

• 1: sånn ja ja [-pron=me] 2: * [pron=me-] ja

ballangen_04gk

• å så laga vi sånne flate kake # uta på bakkt di ut m- me mel da å ee å ægg å sånn å # å så la oppi å så kokkte de oppi dæ ee de ee # denn kraffta [-pron=me]

ballangen_03gm + ballangen_04gk

• 1: ja vell menn de da vi ee # nå v- de e klart vi hadde jo mykkje sæue å sånne greier å då va jo allt tatt vare på 2: * ja * ja
• 1: 2: ja
• 1: sånn så {uforståelig} eller ee søuhøu å å sånnt å de va jo vi hadde jo heile stammpan å allt de der så de 2: * ja * ja

ballangen_04gk + ballangen_03gm

• 1: hann pappa p- hann pappa dreiv ju før s- å å ee runnt omm å sjlakkta på gåran 2: * {uforståelig} * [pron=me-] ja ja

ballangen_03gm + ballangen_04gk

• 1: å da fikk hann vell [-pron=me] 2: * ja

ballangen_04gk + ballangen_03gm

• 1: å så ee å så va de nu ikkje så gått omm ee me ee pænnga alle sten så # så hann brukkte å ta # søuhøu # å såmm e- 2: * m * næi * såmm betaling

ballangen_04gk + ballangen_03gm

• 1: betaling få sjlakktinga # å ee ho ee # ho mamma sa de m ve +[pron=uklart] sku ha ånngkli lappskøus så måtte de [pron=uklart-] være ta [-pron=uklart] søuhøua # [latter] 2: * ee ee * ja +[leende]

 

I dette opptaket samtaler de to eldre informantene fra Ballangen om mat i gamle dager.

Av typiske målmerke høyrer vi blant anna desse (i kronologisk rekkefølgje):

• svake verb kan ha presens på –a (bruka)
• tidsadverbet nu (nå)
• den preproprielle artikkel (ho mamma)
• infinitiv på –e (lage)
• former som hærane/dærane
• endinga -e i ubestemt form fleirtal av hokjønn (kjøttrulle)
• kvantoren mykje
• tidsadverbet då
• nektingsadverbet ikkje
• samsvarsbøying av perfektum partisipp etter verbet vere (e oppvoks’n)
• stadadverba her/dær
• formene bi, bei (bli, blei)
• ikkje tjukk l av gammalnorsk rð (gåran)
• ikkje tjukk l av gammalnorsk l (betaling)
• så som relativsubjunksjon

 

Man kan ellers også merke seg kvaliteten på r-ene, palatalisering av l og n i trykktung stavelse og fri apokope av endingsvokaler i infinitiv 

Les mer om følgende målmerker:

• Adverba her/der
• Den preproprielle artikkel
• Infinitiv: e-infinitiv
• Nektingsadverbet 'ikkje'
• Palatalisering av historiske dentalar
• Perfektum partisipp: bøying av partisippet
• presens: a-presens i svake verb (av kaste-klassen)
• Substantiv: hokjønn fleirtal: en-ending
• Tidsadverbet 'nu'

---

---

---