Dialektord fra Senja
Denne ordlisten er fra kommune i fylkeDialektord fra Senja
Med henvisninger til:
- Dialektordliste fra Senja
- Metaordboka ved Enhet for digital dokumentasjon, Universitetet i Oslo
- Elling Ellingsen (2007): Ordsamling fra Lavangen
Samla av: Helge Stangnes
Database: Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson.
a | b | c | d | e | f | g | h | i | j | k | l | m | n | o | p | q | r | s | t | u | v | w | x | y | z | å | æ | ø |
Lenke til Metaordboka åpner i et nytt vindu.
bæsat | Forsiktig, lite dristig eller herdig, ein som toler lite av kulde eller påkjenning. Det same som bæsen. (1996) Blir òg brukt i same meining som "kresen på mat", matbæsen. (1999) | |
Metaordbok: besen | ||
båg | Vanskelig, vrien, av gammalnorsk bágr med same tyding. Jf. "meinbåg"."Du, det va no ei båge vækja", sagt om ei ungjente som rømte heimefrå og segla frå Tromsø til Bodø berre med hunden som mannskap. (1996) | |
bagg | Gammalt namn på oksekalv. (1992) | |
bak | Ytste bordet, "skalken" av ein saga stokk. (1999) | |
bakbryte | Vri hendene fast på ryggen på ein person så han ikkje får slå. (1996) | |
bakkestøing | Gytefisk som står i (stør seg mot) ein bakke. (1994) | |
baks | 1) Kraftig trestokk, brukt til å flytte ting som er for tunge til å løfte, f.eks. stor stein. Du set enden på baksen under steinen og skubbar han, stykke for stykke. (1997), 2) Massiv dunge, f.eks. isbaks. (1999) | |
bakse | Bruke baks. Også brukt overført om å slite på noko tungt og uhandterlig, f.eks. å bakse åleine med ein stor og sprelsk fisk. (1997) | |
bakster | Komme i bakster med nokon: å komme i konflikt med, møte motstand, gjerne fysisk hindring. "Dæm kom i bakster mæ astøingan." (1994) | |
balduska | Stor kveite. Frå russisk "paltus" (kveite) via russenorsk. (1986) | |
baldyre | Eigentlig å brodere med gulltråd, men brukt overført om å surre ting unødig godt fast – eller å vere travelt opptatt, styre og vesne med eit arbeid. "Ka du driv å balldyre mæ?" (1990) | |
balle på | Breie over, legge dyna godt over. Også brukt om å "legge til". "Det bajlla no på seg" : Det aukar, det legges meir og meir til. (1996) | |
ballstyring | Vill, uregjerlig person, oftast om gut. (1999) | |
bandauskjer | Stort, tohands auskjer med med både handtak bak og stropp over til å halde i. (1999) | |
bandstak(e) | Lang og tynn tein av bjørk eller vie, brukt som emne til band rundt tønner eller anna trekjørel. Bandstaken blei kløyvd etter margen og smidd til og lagt med den slette sida inn. (1999) | |
bannskrå | Person som er fæl til å banne. (1996) | |
bark | Luftrøret, mest brukt om luftrøret på dyr. Gammalnorsk barki : strupe, luftrør i halsen (1987) | |
barneigna | Den perioden av livet då ei kvinne kan få barn. "Ho e kommen over banængna." : Ho er blitt så gammal at ho ikkje kan få barn. (1995) | |
bårstuprat | Mannfolkprat; – om kvinnfolk eller om tema som ein helst ikkje vil at damer skal høre på. (1999) | |
båtaktar | Liten fisk som er blitt glømt igjen i båten etter eit sjøvér og blir funnen seinare. Han har akta (passa) på båten. (1986) | |
båtgarn | Garn der fangsten skulle tilfalle båten. Systemet med båtgarn blei helst brukt i fembøringstida når det var dyre, nykosta båtar. Då hadde båten eitt eller fleire båtgarn pluss halvlott på sin part. (1982/83) | |
båtsmannsjunge | Brødkniv. (1995) | |
båtsro | Buksere, slepe med robåt. (1999) | |
bauke | 1) Samle i hop, knø høy., 2) Alboge seg fram, vise lite omsyn., 3) Arbeide med stor kraft og store rørsler, f.eks. røre i grautgryta så du bauker over kanten. Av gno. bauka : rote, grave, rase. (1987) | |
Metaordbok: bauka | ||
bedari | "Bedagelig", aldeles rolig. "Eg tar det no aldeles bedari." (1992) | |
bedaring | Tvil, spekulasjon for og imot. "Eg va i bedaring om eg skulle ro eller eg skulle pløye." (1992) | |
Metaordbok: bedaring | ||
bedehuslina | Ein del eller ei lengd av ei linsetting. Verdien av fangsten på denne lengda skulle gå til bygging av bedehus i bygda. Jf. kjerkegarn og misjonsgarn. (1982/83) | |
begjé | Slutt, hald opp, vent litt. "Begje mæ rasinga." " Begje litt mens eg kler trøya av meg." (1996) | |
beina | Teneste, positiv yting overfor ein annan person. Eg håpe vi kan gjøre deg ei beina en anna gong." (1996) | |
Metaordbok: beine | ||
beinhus | Kahytten eller "atterhuset" på ein båt, i motsetning til lugaren; frammerhuset. "Befalet held tel i beinhuset." (1991) | |
beitskia | Den loddrette stokken i ein vegg ved sida av dør- eller vinduskarmen. (1999) | |
bekaia | Overlasta, oftast om båt, men også om person som har mykje å drasse på. "Eg handla så mykkje på belligsalget at eg va ajldeles bekaia då eg skujlle heim." Også: "Ho va så bekaia av arbeid."(1987) | |
bell | Liggeplass, oftast brukt om liggebenk i rorbu eller båt. (1999) | |
belling | 1) Skinn til å vikle rundt leggen (kommagbelling)., 2) Legg på strømpe eller lugge (hosebelling)., 3) Kroppen (kappa) på ein akkar (akkarsbelling)., 4) Skjellsord: "Dijnn tjyvbejlling!" (1994) | |
bengle | Verge seg, sette seg til motverge i ord eller handling. Også brukt om å krangle, vere vrien, egle seg innpå. (1988) | |
bere om vottan | Heftes, bli plaga når ting floke seg til; helst om praktisk arbeid. Uttrykket skriv seg trulig frå fiskaryrket der garn eller anna sjøbruk lett kunne bere fast i sjøvottane. (1999) | |
bere pina på | Mistenke, ha skjult mistanke til ein bestemt person. "Ho bar no pina på han førr den der julskåka i fjor." (1987) | |
berling | Stokk, helst av furu (forrabærling), ikkje større enn at du kan bere han på aksla. Også brukt om loddrett stav i eit bygg. (1986) | |
Metaordbok: berling | ||
berrlesta | Å gå berrlesta blei brukt om å gå utan ski på vinterføre. "Vi kunne gå bærlæsta i marka tel medt i desember." (1999) | |
bésen | Å vere bésen: Å tåle lite, vere syten, ha lett for å klage, sjå det ulikt. (1986) | |
besett | Umulig, stri, frekk, forherda. Helst om person, men òg om ting eller situasjon. "Han va reint besett, den fyren.." "Det va no besett at båten rak av." (1996) | |
besnessig | Høvelig, fin og "formålstjenlig". "Dæ va en sånn besnessi liten kniv." "Han kom no så besnessi," dvs. så høvelig. (1988) | |
bestmeddet | Samandragning av "best med det e": med eitt, plutselig. (1996) | |
betetta | Lokalt namn på granmeis (gråmeis) (Parus montanus). (1986) | |
betids | Tidsnok. "Du må komme i betiss tel møtet." (1996) | |
betlar | Arm person, tiggar. (1996) | |
bettbol | Argsint, bisk person. (1987, 1996) | |
bette | 1) Midttofta i ein båt; toft som er festa i spantet og "bind" båten i hop. Også brukt om tverrbjelkar som bind veggene i eit hus i hop. , 2) Strikke med pinnar garn. Også "filere", binde fiskegarn (bette garn). (1987, 1996) | |
bindel | Knippe av halm med aksa på, som blir vridd på ein spesiell måte og slått stramt rundt kornband. (1987, 1992) | |
bingse | Halte, eller bikke til begge sider når ein går. (1992) | |
bitst | Slåst (bitast). "Onga, - slutt å bist!" (1998) | |
bitte på svarthosa | Vere svartsjuk; helst om kvinnfolk. "Ho sett no heime og bett på svarthåssan." (1988) Også: Bere svarthoser for nokon. (1999) | |
Metaordbok: svarthose | ||
bjelme | Styrtdrikke, drikke med ein klarer å svelge unna. Bjelma fins også som elvenamn på Senja. (1984/85, 1988) | |
Metaordbok: bjelma | ||
bjoge | Bøye, bevege seg, bruke kroppen aktivt i arbeid, leik eller idrett. Av gno. bjúga: bøye. "No må du være døktig og bjoge i høylasset." (1999) | |
bjøkse | Hoppe, gjøre eit byks. Dialektform av bykse. (1996) | |
bjønsk | Sterk som ein bjørn, sterk og hard i arbeid, men også brukt om vind og vér: "Han e bjøjnsk i dag." (1986) | |
bjørntiden | Overdreven tidend eller nyheit. (1999) | |
bjulter | Samankorva ball eller opphopning av mjukt stoff. "Skjorta ligg i bjulter inni trøya." (1999) | |
bjultrat eller bjultråt | Brukt om stoff som er tjukt og poset og tar stor plass, f.eks. om tjukke klede som hindrar rørsle. "Dejnnan varmedressen e så bjultråt at eg greie ikkje å springe i han." (1997) | |
bjultre | Samle i hop, knø i hop, pakke saman noko som er stort og uformelig (ei stor dyne, ull, tørrhøy) slik at det tar mindre plass. (1997) | |
blådomna | Glasmanet. "Det va så mykkje av den der blådomna, det va så det donkla i havet." (1996) | |
blakke | Økse borken av ein vedstrange, brukt alternativt til "å bjerke". "Han sto og blakka hesjestaur." (1994) | |
blanksynnavind | Synnavind i klårvér, godvérsvind frå høgtrykk. Kan vere langvarig og førekjem både sommar og vinter. (1988) | |
blautegg | Egg utan skal, berre med skalhinna rundt. Når hønene får for lite kalk, verp dei blautegg. "Kom deg i fjæra og hent kvitsand, glunt. No verp høn'n blautegg." (1999) | |
bleng | Blanding av myse, saup (kjernemjølk) eller vanlig surmjølk og vatn, ofte brukt som tørstedrikk under torving og slåttonn. Kunne òg bli brukt nedsettande om tynn kaffi: "Denna kaffien va no mest som blæng." (1986, 1995) | |
Metaordbok: bleng | ||
blesmevom | Magesekk av stor kveite. Den ytre hinna kunne ein spile ut eller blåse opp og tørke og bruke som vindusglas; "sjå". Blesmevomma blei òg kokt og brukt til mat. (1988) | |
bli av med | Miste. "Eg e blidd a med brillan mine." (1991) | |
bli dåra | Bli forgjort. Dersom ungar gjekk ut tidlig uten å ha fått mat i seg, kunne dei bli dåra av gauken, skjura eller tjelden. Blei ein dåra av tjelden, fekk ein lus, for han skreik: "Det bit, det bit!" (1988) | |
blindhålka | Glatt is som blir skjult av eit tynt nysnølag. "Usynlig" hålke. (1986) | |
Metaordbok: blindhålke | ||
blindmann | Person som skal avgjøre fordelinga av ein fangst mellom fleire partshavarar. Fangsten blir først delt i så like delar som mulig. Blindmannen står med ryggen til under delinga. Når det blir peikt på ein part og spurt: "Kem skal ha den?" nemner blindmannen namnet til ein av partshavarane osv. (1999) | |
bli om ein påle | Bli opprådd, stå fast. Samanlikning med dyr som står bundne ute og viklar bandet rundt pålen. (1988) | |
bli skilt med | Miste, tape, bli kvitt. Meir definitivt enn "bli av med". "Eg lånte bort den nye skjeftnøkkel'n, og dermed va eg no skjelt mæ han." (1999) | |
bli skjersett | Bli opprådd, ikkje finne utveg. Eigentlig å føle seg som sett på eit skjer – utan båt. (1986) | |
blodstuv | Den fremre delen av ryggbeinet på stor fisk, med blodsamling og sennemage (svømmeblære). Blir mange stader kokt og rekna som ein delikatesse. (1990) | |
blygen | Beskjeden, tilbakehalden. (1996) | |
bø | Det overmålet av snøret (ilen) som ein legg ut når ein har sett garn eller line for at ikkje straumen skal sette fløytet ned. "Eg tok ti famne bø." (1988) | |
bøke | Steike lett; om lefse og flatbrød. Når lefseleiven var bøka, kunne ein seinare fukte han, legge på ryet (blanding av rugmjøl og vatn eller mjølk) og gnikke, ev. krine, Så kunne ein brette leiven og la han tørke (gnikkalefsa). (1987) | |
bolk | 1) Lengdemål for snøre, og også for djupn (ein bolk vatn): Rundt 48 famner., 2) Skiljevegg mellom båsane i ein fjøs. (1987) | |
bolne | Bli oppblåst, luftfylt, auke i volum. Bolme er også brukt i same tydinga. (1991) | |
Metaordbok: bolna | ||
bomma | Lita kiste med handtak midt på lokket, høvelig til å bere i handa (rorbomma, rekstebomma, matbomma). "Kæm har tatt matbomma mi?" (1987) | |
bomsa | Tjukk kjerring eller jente; også brukt om ein brei og uskapelig båt. (1999) | |
bønne | Gå fram og tilbake, spønne. jf. botne. (1999) | |
bonster | Madrass, dvs. tøytrekk fylt med høy, halm, reinhår el. l. (1996) | |
bordauskjer | Stort tohands auskjer som blei brukt i fembøringar og andre større nordlandsbåtar. Det mindre blei kalla sprettauskjer. (1987) | |
bordbikkja | Trebeint støtte til å skore båten med i fjæra, også kalla bordbakke. (1987) | |
bordlegge | Legge to eller fleire båtar side om side på sjøen og feste dei til kvarandre. (1997) | |
børg | 1) Dryg, med stor lasteevne (om båt). Av byrdig : med stor bæreevne., 2) Stolt, kaut (om folk). (1988) | |
børtre | Berereiskap av tre til å legge over begge akslene slik at ein kunne bere ei full bøtte på kvar side. Børtreet var forma etter nakke og aksler. I kvar ende var det festa ein taubit med krok på der ein huka bøttene fast. To fulle bøtter på børtre blei kalla ei "fær". (1999) | |
botlange | Del av magesystemet til drøvtyggarar; den fjerde magen, også kalla vinstra. Brukt som pølsetarm, og oftast nemnt i bestemt form, båttlangen. Også kalla botnlanging VbåtnlaMMiM. (1987) | |
botlangsbror | Del av magesystemet til drøvtyggarar, brukt til pølsetarm. (1987) | |
botne | 1) Nå – eller søke til botn. "Jarsteinen botna på 30 famne." "Han hoppa uti og botna såvidt." , 2) Også brukt overført om å vere ustoppelig på søk etter noko(n),vere urolig, fare omkring. (1996) | |
botnhaldt | Uslett botn der fiskebruk kan sette seg fast. "Dær e så båttnhajlt på Krykkjegruj'n." (1994) | |
bøtteflytt | Den lengda ein flyttar ei bøtte framfor seg når ein tar opp potet med grev, ca. 2 meter. (1987) | |
bøyel | Oppklava (fiske)line av ei viss lengd; linbøyel. (1996) | |
bøysa | Brei og lite elegant båt. Også brukt overført om ei dryg kjerring. (1994) | |
brå | 1) Strøk eller omgang med tjære på ein båt. , 2) Sjølve tjæra ein smør på., 3) Tida det tar til tjæra er tørr. (1986) | |
Metaordbok: brå | ||
bræk | Ein som er bésen, som tåler lite. (1985) | |
bræken | Besen og masete. (1999) | |
brækte | Lage sauelyd, bræke. (1986) | |
braka | Tøystykke eller fille, opphavlig gammalt, slitt stykke eller stort, ihopkorva plagg. Ordet fins med same tyding i færøysk. (1988) | |
brake | Skravle og prate mykje. (1988) | |
Metaordbok: braka | ||
brakfjert | Fjert med høgt lydnivå. (1996) | |
braknever | Eit altfor snakkesalig kvinnfolk. Blei brukt på ein gard i Berg, der også "brake" v. og "braka" f. skriv seg frå. (1988) | |
bråvér | Høvelig ver til å bre båt i. (1999) | |
bre | 1) Smøre båten med tjære eller taket med taklakk., 2) Ruge. "Ea ligg og brer på eggan." Også brukt overført: "Kor lenge skal du bre på den kjelen?", 3) Restar, dvs. del av ei båtside (båtsbre). "Brean av båten fajnn dem utpå Blåstrajna." (1984/85) | |
brekka | Bakkekant. (1999) | |
brekke | 1) Åpne, f.eks. brekke eit brev eller ein pakke., 2) Endre farge på maling ved å ha litt av ei anna farge (brekkfarge) i., 3) Bryte av, f.eks brekke ein kvist, brekke foten. (1996) | |
brennsnut | Varm kjøttsuppe. (1998) | |
bress eller bressel | Flesk med eitlar (kjertlar) i. På Sør-Senja også brukt om brusk-belegget i ganen på drøvtyggarar. Somme stader brukt om det knudrete kjøtet inni kjakene på dyr. (1987, 1994) | |
bresting | Strandsone. Området mellom høgste flo og største fjære langs ei strand. (1995) | |
briel | Dørklink, dørvridar. (1996) | |
brom | 1) Tilleggsfór frå utmarka; opphavlig selje- eller skavkvistar med kommar på, men også brukt allment om lauv og anna tilleggsfór frå utmarka., 2) Metallskrap, utrangerte reiskapar, bilvrak. (1996) | |
brøtthogg | Steinhogd og svært ukvass øks. (1987, 1992) | |
brune | Smigre, manipulere og blidgjøre med smiger. (1986, 1996) | |
Metaordbok: bruna | ||
brya | 1) Trau til grisematen, oftast av uthola tre (grisebrya)., 2) Uthola stokk til vatn under slipsteinen (slipsteinbrya), 3) Brei og tungrodd båt. "Han Johannes har no berre ei gammel brya tel båt." Også brukt om større båtar. (1997) | |
bulter | Rot, uorden, opphoping. "Alt låg hulter tel bulter i skapet." Sjå bjulter. (1999) | |
bunke | Trebolle til å ha mjølkemat i, seinare også brukt om krusbollar. På ytre Kvaløya er dette hokjønnsord: ei bonka. (1999) | |
burrik | Uærlig, kranglevoren og aggressiv person. (1996) | |
búsgatt | Opning (klyss) i aktergavlen på eit seglfarty til å hale fortøyningstrossa igjennom. (1988) | |
bust | Midt-delen (posen) på ei snurpenot når ho er sett. "Sijlla står att-i busta." (1998) | |
buste | Skomakaruttrykk: Setje bust i ein beka tråd. (1999) |