Dialektord fra Senja
Denne ordlisten er fra kommune i fylkeDialektord fra Senja
Med henvisninger til:
- Dialektordliste fra Senja
- Metaordboka ved Enhet for digital dokumentasjon, Universitetet i Oslo
- Elling Ellingsen (2007): Ordsamling fra Lavangen
Samla av: Helge Stangnes
Database: Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson.
| a | b | c | d | e | f | g | h | i | j | k | l | m | n | o | p | q | r | s | t | u | v | w | x | y | z | å | æ | ø |
Lenke til Metaordboka åpner i et nytt vindu.
| gå åt | Krepere. "Sauen hadd e ramla neri ei bergeklipa og gådd åt." Jf. åtgådd. (1999) | |
| gagnevedt | Av "gagneved" (m.): nytteved. Om ved som kan nyttas til emne. "Fann du nokka gagnevedt i greinskjolet?" (1986) | |
| gaiert | Stag eller tamp frå toppen av ein lossebom, brukt til å styre og svinge bommen til sidene. (1990) | |
| gajdd | Små, tørka eller forvridde tre (tørrgadd, forragadd), også brukt generelt om småvaksen skog – og om småfisk. (1996) | |
| galkasadd | Slengnamn på ein som finn på gale ting, ugagnskråke, korttenkt og uvøren gut eller mann. Litt humoristisk valør. (1995) | |
| gamlingen | Noanamn på bjørnen. Bjørnen skulle ikkje nemnast med sitt rette namn; derfor fann folk slike "dekknamn" på han. (1999) | |
| gangsperra | Smerte og stivheit i (legg)musklane etter hard og uvant røyning. (1997) | |
| gangvad | Kveitvad, nokså grov line til kveitfiske. Ordet går sannsynligvis på dette at kveita kunne gå med bruket. Ein løyste onglane av etter kvart som ein drog, og når storkveita sette ned, var det berre å gje etter med grei part. (1986) | |
|
Metaordbok: gangvad | ||
| gare | 1) Garantere, love, forlate seg på. "Eg skal gare førr at han har stole båt`n." , 2) Grense, stripe, rand. "Han kom rejnnanes med auan i hårgar'n." (1990) | |
| gås(e)boge | Lokalt nordnorsk namn på storspove (Numentius arquata). (1987) | |
| gaste | "Rase", leikeslåst, leike høglydt. "Har du mot (lyst) å gaste?" sa bestefar min. I dag ville det vel heitt: "Har du lyst til å rase/herje?" (1990, 1995) | |
| gaufn | Mengdemål, så mykje som rømmest i begge hendene når du held dei saman som ei skål. Ofte brukt som mål for mjøl og korn. (1987) | |
| gaume | Gape, lytte på ein fåmen måte. Av gno. gaumr: oppmerksamheit. (1986) | |
|
Metaordbok: gauma | ||
| gaura | Bukse, ofte brukt om underbukse eller bukse med tronge lår. "No må du få geur'n på deg og komme deg ut i arbeid!" (1990, 1996) | |
|
Metaordbok: gaure | ||
| gaursig eller gaursik | Gut som ikkje kjem seg i kleda om morran, men fer og vase i underbuksa. Ordet blei òg brukt om folk som var side i buksebaken. (1987) | |
| geit | Kvinnebryst, jf. å få geit : få bryst. Sjå neste ord. (1988) | |
| geita | Blåved i stokk eller saga material av bartre, også kalla geitved. "Mat'rial'n har lie ute i regnet så det gådd geita i han." (1999) | |
| geithunger | Om spedbarn/pattebarn: Tørste etter morsmjølk. "Han Thomas, han har sånn geithunger." (1988) | |
| gerr | Fart, mot (av gammalnorsk gir : lyst). "Eg måtte sette gerr'n i han" : sette fart i han, gje han nytt mot. (1994) | |
| gilder | 1) Ustødig innretning, "jeggel"., 2) Fallmekanisme av tre pinnar til kasse- eller lemfeller. (1991) | |
| gildre | Sette opp ei innretning som lett ramlar over ende. (1991) | |
| gjeddig | Tålmodig, iherdig og uthaldande; ikkje gje seg, men ta tida til hjelp for å få eit arbeidsstykke ferdig. (1999) | |
| gjél eller gjell | Opphald mellom to elingar. Sjå "elegjel". (1983, 1986) | |
| gjelle | Lyse opp ei kort stund i snøkóv. "Då gjella han i han så vi såg Kjerringberget." 1999 | |
| gjetlebanhuva | Del av tarmkanalen hos drøvtyggarar, det same som nettmagen, ofte brukt til pølsetarm. "Blodpølsa av gjetlebanhuva skal gjetaren (gjetlebanet) ha." (1987) | |
| glarhålka | Glatt is (av gammalnorsk glar/gler : glas/spegel og hålt/glatt, altså "glashålt". (1986) | |
| glaup | Stor-etar (av å gløype : sluke) (1995) | |
| glavere | Spøke eller snakke agelaust om alvorlige ting. (1996) | |
| glohersk | Plagsam, infernalsk. "Kleggen va så glohærsk at eg måtte rømme inn." (1999) | |
|
Metaordbok: glohersk | ||
| glohoppa | Klapp(a)kake; kake som blei laga av brøddeig og steikt oppå komfyren. (1996) | |
| gløss | Flir med synlige tenner. Å flekke gløss: hånle. (1992) | |
| gnalder | Hard og langvarig frost. "No har det vorre fråst og gnajller i fjorten daga snart." (1999) | |
| gnette | Smelle. Små smell, f. eks. i veggene på eit trehus. "Det gnætt i veggan, no bli det kaldvér." (1988) | |
| godmatsleik | Person som er ekstra glad i kaker og andre søtsaker. (1999) | |
| golke | Gulpe, få oppstøyt. "Eg golka lever heile kvejl`n." (1988) | |
| golla | Bris, havgolla (havgula). (1999) | |
| gongkaka | Det motsette av ei ugjæra kake. Liten deigklump som du tar av deigen under gjæring og steiker på omnsplata. (1999) | |
| gongskiva | Tynn skive av usalta flesk til å legge mellom skinkene for å hindre gnag når ein skulle gå langt. Var visstnok mest brukt av kvinnfolk. (1997) | |
| gorm | Seigtflytande masse, t.d. avsig av sild, lodde eller anna fisk. "Når vi hadde sild i rommet, taut det sildegorm igjønna skottet og inn i lugaren." (1991) | |
| gov | Tett fokk, f.eks. snøkov, røyk, damp eller mjølfokk. (1984/85) | |
|
Metaordbok: gov | ||
| græle | Blåse lett, såvidt at sjøen blir grå." Det græle grått i fjor'n." (Arvid Hanssen). Blir også brukt om lett snøfall; sjå kóvgræla .(1999) | |
| græna | 1) Eit oter-hi., 2) Ei gammal not. (1987) | |
| gråkakk | Gråfarge på grunn av inngrodd skit på kroppen. (1994) | |
| grakse | Lever-grums, avfall etter tranbrenning. Også brukt om den feite væska som fiskelever skil ut når ho står lenge og går i oppløysing. Levergrakse blei brukt til å smøre vognhjul el.l. (1983, 1986) | |
|
Metaordbok: grakse | ||
| gråspong | Lett vindgråe, såvidt at det vises på sjøen. (1990) | |
| grassere | Herje, rase, leike voldsomt. "No må dokker unga slutte å rijære og grassere!" sa han bestefar. (1995) | |
| grattelag | Her: tabbe, dumstykke, uhell p.g.a lite omtanke eller planlegging. "Pass deg no så du ikkje gjær et grattelag.", Ordet har fleire forklaringar i dialektane i Sør-Troms. Grovfjorden: Grattlag : selskap, selskapelig samankomst. Grytøya: Gratlag : stor stabel. (1988) | |
| greitle | "Greiet" eller etterbyrden etter ein fødsel. (1986) | |
| grime | 1) Sy lapp på ein røysert (lérstøvel). "Søv han Salomon og han Ol-Krestian? Her ser du kar som kan grime stævvel!" (Herming)., 2) Sjølve lappen som blir sydd på støvelen., 3) Sett av reimer til å legge rundt hovudet på f.eks. ein hest for å leie dyret etter., 4) Stripe, rand, f.eks. av sveitte i eit ansikt. (1999) | |
| grindstaur | Jernstaur, spett med ein spesiell fasong, brukt til å stappe hol i marka når "grindan" skulle settas opp. "Grindan" var innhegningar av ferdige "element", som husdyra kunne gå i om natta sommarstid. Dei blei flytta etter kvart som dyra hadde beita snautt. (1987) | |
| griskneppe | Band som ein batt rundt trynet på grisen. (1988) | |
| grønål | Stripe av luftboblar i sjøen, f. eks. etter ein motordriven båt i fart, eller etter ein tung stein som søkk. (1996) | |
|
Metaordbok: grønål | ||
| gronke | Mistenke. (1987) | |
| grøttla | Steinla, f.eks. oppbygning av stein under bjelkane eller sylla på eit hus. Av gammalnorsk grjot : stein. (1991) | |
| grøvelmål | Ulyd, grovt og stygt tilgjort mål for å skremme folk. (1999) | |
| grunnmål | Den lengda du dreg juksa opp ifrå botn før du begynner å fiske. I "gammeljuksa" si tid var det 3 - 4 famner. (1987) | |
| grunnmo(a) | Understraum som dreg ut frå land samtidig som ei båre bryt mot land. Sjøfugl, oter og kobbe nyttar seg av denne for ikkje å bli slått mot land. (1995) | |
| grunnslog | Den parten av ei fiskeline eller ein vad som forsyna (forsenna) er festa til. (1998) | |
| grunnved | Korallvokster på steinbotn i sjøen. Kan likne på små tre. Ordet blir òg brukt om tareskog på botnen. (1996) | |
| gudnåmegting | Person som det er lite tiltak i. (1986) | |
