Dialektord fra Senja
{# #}Dialektord fra Senja
Med henvisninger til:
- Dialektordliste fra Senja
- Metaordboka ved Enhet for digital dokumentasjon, Universitetet i Oslo
- Elling Ellingsen (2007): Ordsamling fra Lavangen
Samla av: Helge Stangnes
Database: Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson.
| a | b | c | d | e | f | g | h | i | j | k | l | m | n | o | p | q | r | s | t | u | v | w | x | y | z | æ | o | a |
Lenke til Metaordboka åpner i et nytt vindu.
| sæma | Menneske som er seint og somlet i arbeid. (1986) | |
|
Metaordbok: sæme | ||
| sakalav(e) | Uflidd person, slask, lasaron, fyllefant. Nedsettande uttrykk som referer seg til Sakalaver, eit tidligare namn på Madagaskar og dei som kom derifrå. (1990) | |
|
Metaordbok: sakalav | ||
| saume | 1) Sy for hand,, 2) Gå med stor fart. "E det han Peder som kjæm saumanes utover veien?" (1986) | |
|
Metaordbok: sauma | ||
| sauphau | Tosk. Lite pent uttrykk om ein som er dum eller har gjort noe dumt. "Sleppe du enden av il'n, dett sauphau!" (1999) | |
|
Metaordbok: sauphovud | ||
| skabberakkel | Gjenstand eller menneske i dårlig forfatning. "Det va berre et skabberakkel tel båt. " "Han har berre et skabberakkel tel kjerring." (1996) | |
|
Metaordbok: skaberakk | ||
| skjærsett | Stå opprådd, fastlåst i eit problem. Trulig av å bli sett på eit omflødd skjer utan båt.(1996) | |
|
Metaordbok: skjersett | ||
| skjevel | Stokk som er skaven rein for bork. (1986) | |
|
Metaordbok: skjevel | ||
| skullermusk | Mistenkelige saker, aktivitet som ikkje toler dagslys på seg. "Skal tru ka slags skullermusk dem held på med?" (1990) | |
|
Metaordbok: skullermusk | ||
| skumskot | Skimt, syn som berre varer ein kort augneblink. "Eg såg ho i et skomskott på hi sida av gata." (1987) | |
|
Metaordbok: skumskot | ||
| slasen | Småsjuk, kjenne seg i dårlig form. (1988) | |
|
Metaordbok: slasen | ||
| sletten | Smart, lur, men ordet kan også bli brukt om å vere snar og snop. "Han va så slett'n at han kom seg unna." Blir ofte brukt i uttrykket slug og slett'n. (1994, 1996) | |
|
Metaordbok: sletten | ||
| sløg | Slukøra, skamfull. Ordbøkene har ei anna tyding: slug. (1988) | |
|
Metaordbok: sløg | ||
| snurpe | 1) Sy på ein slurvet måte., 2) Stenge botnen i ei snurpenot under fiske. (1986) | |
|
Metaordbok: snyrpa | ||
| sovel | Tillegg til hovuddelen av eit matmål; pålegg på skiva (brødsovel), fisk eller sild til poteten (potetsovel). Frå gammalnorsk sufl som betyr "feitevarer som ein et til brødet". (1995, 1996) | |
|
Metaordbok: suvl | ||
| spaieres | Ryktes. Om tidend som går frå munn til munn. (1996) | |
|
Metaordbok: spajera | ||
| stabulere | Klare sine økonomiske plikter, ha nok pengar til faste og daglige utlegg. "Det stabbulere ikkje med penga der i gården." Trulig omlaging av stabil. (1996) | |
|
Metaordbok: stabelera | ||
| starve | 1) Gå seint og ustøtt (starve seg fram)., 2) Døy, oftast å døy av alderdom. "Ho Anna blei 98 år før ho starva." (1999) | |
|
Metaordbok: starva | ||
| stauke | Lese seint og dårlig. "Han stauka seg igjønna leksa på et vis." (1996) | |
|
Metaordbok: stauka | ||
| stelke | 1) Myte, felle fjør. "Her har rypa sotte og stelka seg.", 2) Gå varsamt på glatt underlag. Ho stelka seg av gårde på hålka." (1990) | |
|
Metaordbok: stilka | ||
| stemorsida | Den minste sida på ei brødskiva; den det trengs minst smør til. Smurte du på den, då hadde du smurt på "stimorssida". (1990) | |
|
Metaordbok: stykmorside | ||
| storstandig | Om ein person som vil gje inntrykk av å vere "høgare på strå", dvs. stå på eit høgare sosialt nivå enn andre. Det kan gje seg utslag i språkbruken, pengebruken, måten å kle seg på eller framferd generelt. (1997) | |
|
Metaordbok: storstendig | ||
| stuss | Stille, alvorlig og fortenkt. Kan òg bety mutt. (1999) | |
|
Metaordbok: stuss | ||
