Dialektord fra Senja

Denne ordlisten er fra kommune i fylke

Dialektord fra Senja

Med henvisninger til:

Samla av: Helge Stangnes

Database: Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson.

Gå tilbake til oversikten

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z å æ ø

Lenke til Metaordboka åpner i et nytt vindu.

oa Uro, ri eller kort og rastlaus periode der ein er opptatt med ein og same tingen. Brunst-tid hos dyr. (1987)
ognebrun Augebryn. (1994)
ok eller oka Tverrtre til å halde fjøler i hop når ein spikrar. (1999)
okkel "Ankel". "Eg har så lett førr å vrekke oklan." "Eg slo meg på okkelkul'n." (1996)
oll Skrål og skrik. "Hør førr et åjll av måsen neri fjæra." (1997)
olle Skråle og kauke. (1996)
Metaordbok: olla
omfar Omgang, runde, f.eks. stokkelag på eit lafta hus eller maskeomfar på ein bunding. (1995)
oppbolna Oppblåst, luft- eller gassfylt, brukt om dyr og menneske. (1996)
oppfær Små luftbobler som stig opp til overflata frå fisk som går i stim. (1998)
oppgong Kombinasjon av springflo og tungsjø slik at båra bryt lenger enn vanlig opp over land. (1996, 1997)
oppsegla Oppsegla eller oppseggelt er brukt om båtar som på grunn av lang tids lastefart har fått kul midt på skroget der trykket har vore størst. Gamle frakteskuter av tre var ofte oppsegla/oppseggelt. (1999)
oppskjørta Forkava, stressa og i affekt, gjerne på grunn av tidsnød eller uventa nytt. (1996)
oppsop Eientlig det ein sopar opp, kostar saman. Brukt nedsettande om person: "Ka det e slags oppsop du kjem draganes heim med?" (1999)
Metaordbok: oppsop
orga Lykkje (løkke) av skinn, vidje eller streng, f.eks. som stengsel på ei grind eller som tåband (binding) på ei ski. (1984/85, 1987)
orgar Initiativrik person, ein som arbeider energisk og gjerne får andre med seg slik at positive ting skjer rundt han. (1988)
orge Ivre, stå på. Orge tel: ta initiativet til eitt eller anna. (1988)
osteklut Lerretsklut som blei lagt rundt osten i osteforma. (1987)
ostetrøsk Skrupresse for å presse osten med i osteforma. (1987)
ovbella, ovbelle eller åbella Utyske, noe som er overhendig stort, for stort til å makte med, f.eks. dersom ein mann på småbåt får fast ei kveite på 200 kilo. Jf. uttrykket et fattigmanns åbejlle . (1987, 1992)