Dialektord fra Senja
Denne ordlisten er fra kommune i fylkeDialektord fra Senja
Med henvisninger til:
- Dialektordliste fra Senja
- Metaordboka ved Enhet for digital dokumentasjon, Universitetet i Oslo
- Elling Ellingsen (2007): Ordsamling fra Lavangen
Samla av: Helge Stangnes
Database: Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson.
a | b | c | d | e | f | g | h | i | j | k | l | m | n | o | p | q | r | s | t | u | v | w | x | y | z | å | æ | ø |
Lenke til Metaordboka åpner i et nytt vindu.
fær(a) | To fulle bøtter (med vatn elller anna), bore på børtre eller i hendene. Også brukt om ei båtføring av (tørr)høy. Av gno. ferd : reise, vending. (1996) | |
færtes | 1) Medtatt, redusert av slitasje eller sjukdom. "Å nei, han Peder stakkar, han e mykkje færtes.", 2) Bortreist. "Han e færtes (reiste) tel Finnmarka." (1988) | |
fallabang | Engstelig, redd. "Dejnn karen, han va ikkje fallabang." (1996) | |
Metaordbok: falabang | ||
fallere | 1) Prate tull, prate i villa., 2) Gå fallitt. (1999) | |
fant | Uskyldig fantestrek. Gjøre fant. (1996) | |
fant | 1) Omstreifar, tater (m.), 2) Ugagnskråke, spiloppmakar (m.). (1996) | |
farvéd | Ved som fiskarane førte med seg for å elde opp i bua når dei var på Finnmarka eller Lofoten. Folk frå dei skogfattige ytterdistrikta henta seg gjerne ved på heimturen òg. "Vesterålingan tok seg farvéd i Stongodden når dem va på heimtur ifrå Finnmarka." (1999) | |
farvéd | Ved som fiskarane førte med seg for å elde opp i bua når dei var på Finnmarka eller Lofoten. Folk frå dei skogfattige ytterdistrikta henta seg gjerne ved på heimturen òg. "Vesterålingan tok seg farvéd i Stongodden når dem va på heimtur ifrå Finnmarka." (1999) | |
fausk | Morken eller tørroten ved; ved så laus at ein kan plukke han sund med fingrane. (1998) | |
få voren for seg | Skyte skikkelig fart, akselerere. Om fisk som står still og med eitt skyt fart, men overført om folk som kjem skikkelig i gang – med prat eller arbeid. (vór: (kjøl)stripe). "Du kan tru at då eg nemnte kvoteordninga, då fekk han vorr`n førr seg." (1988) | |
fegd | Dødsvarsel. (1999) | |
fegdelys | Lys som varslar at nokon er feig, dvs. at dei snart skal døy. (1995) | |
feig | 1) Vere dødsmerkt., 2) Vere redd, vise lite mot. (1990) | |
feima | Tynn (skodde)dis, gjerne over sjøen. (1987) | |
fekt | Å vere ute på fekt: vere ute for å få seg tjangs (gjeld begge kjønn). "Ska du ut og få deg fækt?" (1999) | |
fekte | Å fekte: å tjangse. "Nå, dokker e ute og fækte i haustmørtna?" (1999) | |
fektrel | Stoff som skomakaren brukte å smøre léret med, eigentlig vitriol: sulfat av tungmetall (kopparvitriol, jernvitriol). Pulver som blei løyst opp i vatn og smurt som impregnering på léret. (1986) | |
fellere | Fikle, prøve å ordne noko komplisert (1996) | |
Metaordbok: felera | ||
fermels(e) | "Lidelse", måsjukdom eller plage, kanskje innbilt sjukdom. "Folk som klaga seg og aldri va fresk, dem hadde mange fermelsa." (1988) | |
ferre | Fare ute om kveldane for å få tjangs, kikke etter jenter/gutar. (1990) | |
fessumpa | Små marulk som lever på grunt vatn, også kalla kuntepella(r). (1999) | |
Metaordbok: fessompe | ||
fettmit | Mannfolk som berre er ute etter "å få seg kvinnfolk", og med det som baktanke prøver seg over alt. (1999) | |
finnere | Snakke nedsettande om ein felles bekjent. (1996) | |
finnføtter | Flukt, omrømming i stor fart etter å ha blitt skremt. "Rampen sku stæle tørrfesken min, men eg ga dem finnføtter sørover fjæra." | |
finnhi | Negativt ladd ord om ein samebustad. (1996) | |
fiolinstørja | Kontrabass. "Nei sjå på den fiolinstørja!" blir det herma etter ein sifjerding første gongen han såg ein kontrabass. (1976) | |
fisball | Tørr (moden) røyksopp. (1995) | |
fiskebjørn | Krepsdyr, 2 - 3 cm langt, som lever som parasitt på fisk; oftast på torsk. (1999) | |
fiskekonge | Torsk med krum nase. Det følgde "tur" (fiskelykke) med å få slik fisk. (1990) | |
fisketåta | Flur, eller liten vase i eit garn, av fisk som har stått fast og snurra rundt. (1996) | |
fisse | Pusse, gjøre blank, ta den siste omgangen med sandpapir, støvklut, svamp etc. (1991, 1996), Også: "Fisse seg opp", dvs. fli seg, stase seg litt opp. (1999) | |
fitja | Skinnflik, fille, opphavlig fotskinnet av eit dyr, men og brukt om part av garnlin eller trådhespe. (1987, 1988) | |
Metaordbok: fikkje | ||
fitje | 1) Spesiell måte å hespe opp eit fiskegarn på (hekle)., 2) Dele opp ei garnhespe i fleire partar og knyte over kvar part. "Når vi fitja opp garnet kunne vi skjelle ei hespa og få fleire fitje.", 3) Surre saman framføtene på ei geit slik at ho ikkje skulle komme til og stele. Også overført om ungdom som rak omkring. "Ho der, ho sku ha vorre fitja!" (1988) | |
fjærdus | Forbigåande spakning av vinden ved fjære sjø. (1995) | |
fjetterfot | Loddrett "fot" mellom meien og fløytstokken på ein slede. Trulig av norrønt fjoturr. (1982/83) | |
fjølhogg | Hoggestabbe. Det kunne vere ein kubbestabbe eller ein plankebit. (1987) | |
fjøljekt | Leikebåt av ei flat fjøl, med master og råsegl, gjerne av never, og ror (spelstyre) som er kilt fast bak. (1999) | |
fjønster | Forvirra og fjollet kvinnfolk. Brukt nedsettande eller som skjellsord om ei som gjør seg til, ei jåle: "Ho e no et årntli fjønster!" (1988) | |
fjott | Dum eller svært godtruen person som lett let seg narre. Godfjott blir blir også brukt i same tyding, og som adjektiv: fjåttat/fjåttåt. (1988) | |
flå | 1) Flytetelne på not eller garn., 2) Flat. "Vi hadde tolv jupe og tolv flåe tallærka heime i Sildvika." (1995) | |
fleis(a) | Ansikt. "Han fekk sjydrefset medt i fleis'n." (1995) | |
flika | Ansikt, fjes, oftast brukt i fleirtal. "Eg skal tørke flir'n utav flikan på deg." Men også brukt i tydinga "geip", "grimaser": "Stå ikkje der og gjør flika åt meg." (1999) | |
flike | Fleipe, drive gjøn, skøye. (1996) | |
flomål | Den normale grensa for høgste flo på ei strand. (1999) | |
flostreng | Tangstripe som sjøen har lagt frå seg ved høgste flo. (1995) | |
fløytstokk | Tverrstokk på ein slede eller stor kjelke. Fløytstokkane kviler på fjetterføttene, som i sin tur er festa til meiene. Oppå fløytstokkane ligg remma. (1984/85) | |
flyndre | Kaste flat stein slik at han hoppar (flyndrar) på vatnet. (1984/85, 1996) | |
flyndresko | Gummikalosje. Notert frå Elvejorda i Torsken. "Kor e fleyjnnerskoen mine?" (1995) | |
fordelt | Vere i ein svært vanskelig situasjon, vere opprådd, forarma, sjuk eller ruinert. (1999) | |
forherdajarn | Særdeles viljesterk person, person som ikkje lar seg stoppe. Brukt f.eks. om ein unge som det ikkje nyttar å snakke til.(1996) | |
førkja | Jente. Litt nedsettande uttrykk. (1996) | |
forminke | Hindre, legge vanskar i vegen slik at resultatet blir dårlig. (1995) | |
fornitanes | Sur, ram, stikkande (om lukt). "Dæ va ei sånn førnitanes lokt." (1995) | |
forsengogn | Treramme med fleire trinser, innretning som blei brukt til å tvinne tråd til linforsenn (forsyn). Ordet er også brukt om baugrullen som ein drog lina over på ein dory. (1987) | |
forspelt | Forfær, overraska. "Nei, no e eg syndig førspælt!" (1996) | |
føyra | Langsgåande sprekk eller grop i ein trestamme, ofte gjenvaksen og fylt med bork (borkeføyra) (1987) | |
frak | Frisk og i god form. (1987) | |
framsett | Framtung. Om båt som er lasta slik at akterenden peiker opp. Også brukt overført om personar som har mykje vekt og volum på framsida. (1997) | |
frausk | Kvitt belegg på tunga til små barn, også kalla "frøsk". (1995) | |
frette | Spørje, frege, spørje nytt. (1986) | |
Metaordbok: fretta | ||
frøa | Skumfrøs, frode. "Frøa sto om kjæft`n på han." "Vi såg berre kvite skomfrøa langs landet." (1994) | |
frostherda | Lett snøfall i stille ver med frost; luftfuktigheit som frys til krystallar som dalar sakte ned og legg seg på bakken. "Nei, han va ikkje sny, han va berre som ei frosthæra i lokta." (1988) | |
frostnavar | Ukvass handbor (navar) som blei brukt på opne båtar under fiske for å halde varmen. "Vi hadde med oss en gammel navar og en tørrskjævvel tel å borre i." Også brukt om person som har lett for å fryse. (1990) | |
frosttæva | Nedfall av frostrøyk som frys. "Han tæva med frosten." (1996) | |
frøyn | Sprø, porøs. Om mold som lett smuldre opp, eller om ei sprø kake. (1999) | |
ful | 1) Om fisk som ikkje vil bite. "Fesken e ful.", 2) Også om folk: slu, utspekulert. (1999) | |
Metaordbok: ful | ||
fule | Vere fornærma, føle seg urettferdig behandla, furte. (1996) | |
fullséla | Saligheit, toppmål av velsigning. (1988) | |
funtenell | Fontanell, tynt område på kraniet, særlig lett å kjenne hos små barn. (1992) | |
fura | 1) Skuring, fart. "Der fekk ho latina fura". (Herming etter ein skoleelev som las latin – eller trudde han gjorde det)., 2) Stripe, lang fordjupning på ei slett overflate. Rynke i eit ansikt. (1994) | |
fusse | Skummel, ubehagelig person. (1992) | |
fustasje | Stort trefat med tønnefasong, ca. dobbelt så stort som ei vanlig tønne (sirupsfustasi). (1999) | |
fys | Spak, mild, makelig. Eit positivt ord som ofte blir brukt i negativ samanheng. Eks.: "Han e ikkje fys på fjorden" : Han er ikkje spak, dvs. det er uver på fjorden. Også brukt positivt: "Sommar'n, han e både fager og fys." Det negative motsvaret til fys er ufys. (1999) | |
fysak | Slengnamn på ein "fyr". "Ka det der e slags fysak?" Ragnvald Iversen har forklart det som "ubehagelig person." (1992) |