Dialektord fra Senja
Denne ordlisten er fra kommune i fylkeDialektord fra Senja
Med henvisninger til:
- Dialektordliste fra Senja
- Metaordboka ved Enhet for digital dokumentasjon, Universitetet i Oslo
- Elling Ellingsen (2007): Ordsamling fra Lavangen
Samla av: Helge Stangnes
Database: Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson.
a | b | c | d | e | f | g | h | i | j | k | l | m | n | o | p | q | r | s | t | u | v | w | x | y | z | å | æ | ø |
Lenke til Metaordboka åpner i et nytt vindu.
jæra | Jare, kant. (1992) | |
jage haren | Gjøre seg ferdig med slåttonna, slå den siste biten. Sjå slå av. (1999) | |
jakkel | Tann, jeksel. (1992) | |
jakster | Uro, bl.a. urolig sjø som gjør arbeidet om bord vanskelig. (1999) | |
jakstre | Skape uro, stresse, vere rastlaus. Også brukt negativt om prat som skaper splid. "Ka du fer og jakstre etter?" (1996) | |
james | 1) Forgå, bli heilt uttrøytta, f.eks. av venting. Også brukt om å trekke sitt siste sukk., 2) Ha ulyst på mat eller kjenne seg kvalm etter maten. (1988, 1996) | |
jån | Dumt og korttenkt menneske, oftast brukt om kvinnfolk. (1986) | |
Metaordbok: jån | ||
jarpe | Skravle. "Dokker ska no jarpe med dokker et òg." (1996) | |
jårre | Vere usystematisk, vase, rote bort så resultatet blir berre tull. (1996) | |
jarrevér | Ruskevér med så mykje båra at det blir dårlige arbeidsforhold om bord i ein båt. "Han e no et jarrevér i nordvesten der innmed Stokkeneslandet." (1997) | |
jarsteinrompa | Del av den gammaldagse juksa. Ein stiv streng der søkket (jarsteinen) var festa på midten, opphalaren (snøret) i den eine enden og taumen med pilken (reppen) i den andre. (1999) | |
jåsse | Prate useriøst, lettvint og lite alvorlig. "Sett dokker berre her og jåsse og ikkje gjær gagns arbeid?" (1996) | |
jebbe | Vippe eller bikke, om noko som ligg på balansepunktet og lett kan bikkes over. Ein av variantane i uteleiken "vippe pinne". (1996) | |
jebbenekk | Universalnamn på ein "dings" som ein ikkje veit rette namnet på eller finn anna ord for i farta., f.eks. ein bevegelig del på ein motor. "Jau, det e den der jebbenekken som går opp og ned på motoren." (1986, 1988) | |
jeggel | Ustødig innretning, noko som er stilt opp slik at det lett kan ramle over ende. Også brukt om gilderet på ei kassefelle. (1991) | |
jegle | Stille opp ei ustødig innretning. Oså brukt om folk: "Han jegla seg opp på fire tomkassa med kosten i den eine handa og malingsbøtta i den ajnner. (1991) | |
jenge | Innvolane av fisk, oftast brukt i fleirtal, "jængan". Vanlig nemning på Nord-Senja og yttersida av Kvaløya, mens jinna er brukt lenger sør på Senja. "Det e godt å koke mølja på auarsjænga." (1999) | |
jerken | Bøyen midt under fotbladet. (1996) | |
jidde | Vippe, smågynge, f.eks. sitte på eit kne og bli "jijdda." Også brukt om å svaie, stå urolig på ustødig underlag. (1988, 1996) | |
jinne | Innvolane av fisk, oftast brukt om det som er att når lever og ev. rogn er fjerna, men også brukt generelt om fiskeslog (sjå jenge). (1990) | |
jø | "Glam", ståk, oftast brukt om lyd av høg tale og rop langt borte. "Vi hørte berre jøe/jøen av dem." Trulig av gammalnorsk ljod: "lyd". (1988/1999) | |
Metaordbok: gjø | ||
jobon | Tjyvjo (måseart), lat. stercorarius parasiticus. (1986) | |
Metaordbok: jobonde | ||
jøger | Kry, glad og opprømt. (1987) | |
jokkarlé | Ledd nedst i veikryggen der folk ofte får ryggplaget. "Han Albert har fått ondt i jokkarleen igjen, så han kjem seg neppe tel Lofoten i år." (1999) | |
jømmer | Ungsau som ikkje har hatt lam. Av gammalnorsk gymbr. (1987, 1990) | |
jønster | Utnamn på kvinnfolk, negativt. (1995) | |
jordduns | Utslett ein kunne få av å ligge på marka om våren, også forklart som "jorddunst": eim av jord. (1995) | |
Jørn Persa-mål | Eit godt og rikelig matmål. "Det her va et rettelig Jørn Persa-mål." (1990) | |
jørr | Tau eller reip til å reime f.eks eit vedlass fast til sleden med. (1982/83) | |
jørre | Spenne fast, feste eit lass eller ei bør med jørr. Av gammalnorsk gyrda: spenne fast. (1997) | |
joster | Kald sno, trekk. (1992, 1995) | |
Metaordbok: joster | ||
josterhol | Stad der det ofte blæs kaldt. (1986) | |
jøyves | Ese, koke over. (1996) | |
juggelbeint | Hjulbeint. (1992) | |
jugle | Gå hjulbeint. (1992) | |
junge | Bordkniv; gjerne ein som var god til å skjere brød med. (1999) | |
juske | Kviskre om hemmelige ting. (1996) | |
jussong | Gammalt namn på juksa (fiskesnøret). Av gno. djúpshofn f. (1999) | |
jussongla | Gammelt namn på juksa, fiskesnøret.(1987) | |
jykkja eller jytja | Gytemoden rogn. På Senja også brukt om små, umoden rogn i torsk. (1996) | |
jykkjen | Glad, opprømt, det same som jøger. (1987) | |
jylle | Vente, vere i uviss og/eller håpefull venting. (1986) | |
jyntegod | Snill, kjælen og god, men også nærtakande. Fins også i forma dyntegod. (1985 - 1986) | |
jyt | Slakk eller "boge" på eit fiskesnøre eller ein ile på grunn av straum i sjøen. (1987) |