Dialektord fra Senja
Denne ordlisten er fra kommune i fylkeDialektord fra Senja
Med henvisninger til:
- Dialektordliste fra Senja
- Metaordboka ved Enhet for digital dokumentasjon, Universitetet i Oslo
- Elling Ellingsen (2007): Ordsamling fra Lavangen
Samla av: Helge Stangnes
Database: Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson.
a | b | c | d | e | f | g | h | i | j | k | l | m | n | o | p | q | r | s | t | u | v | w | x | y | z | å | æ | ø |
Lenke til Metaordboka åpner i et nytt vindu.
kakk | Liten del, slump, rest som er igjen etter større mengd, f.eks høy på låven om våren. Jfr. uttrykket "kakken tel" – som kanskje skriv seg frå oppmåling av mjøl der du kakka på karet for å få mjølet til å sige. (1998) | |
kakke | 1) Slå lett, kakke på ruta eller døra., 2) Gjøre frå seg, "bæsje" (om barn). Ordet kokke blir også brukt om det same. (1996) | |
kakken til | Uttrykk som betyr "godt og vel", dvs. litt i tillegg til fullt mål. "Hos han Peder fekk ho vesst same betalinga – og kakken tel." (1994) | |
kalbot | Knehase. Av gammalnorsk kalfi: tjukklegg (jf. engelsk calf). "Eg har så ondt atti kallbøtter'n." (1988, 1996) | |
Metaordbok: kalvbot | ||
kale | Kveil av (tynt) tau med lengd rundt 45 - 48 famner, jfr. halvkale. Også brukt om taukveiler generelt. (1987) | |
kalne | Betyr eigentlig å morkne, maurne opp, smårotne. På Sør-Senja brukt f.eks om potet som blir sett tidlig og får snø og kaldver på seg. "Han veks ikkje, han ligg berre og kalna i jorda." (1988) | |
kalosjere | Forsterke den nedste delen av strikkalugg (fotty) utvendig med tøy. (1997) | |
karnafle | Tukte, fike til, gje ein lusing. "Har eg nådd han, så sku eg ha karnafla han." Frå tysk karnüffeln. (1990) | |
kartnagl | Tjukk, deformert tå- eller fingernagl, gjerne som resultat av skade. (1996) | |
Metaordbok: kartnagl | ||
karvastokk | Merkefjøl, det same som skórkjevle, men òg brukt om ei hending, ein episode. (1996) | |
kåsja | Lita eske. "Kor e tobbakskåsja mi?" (1995) | |
kastespjeld | "Brett" til å kaste korn med, for å skille ut agner og halmrestar. (1987) | |
kauke | Rope høgt, huje. (1986) | |
Metaordbok: kauka | ||
kaup | Trebolle, skål eller stor kopp. Vanlig om kjørel som er større enn ein kopp, men mindre enn ein stamp. (1996) | |
kaure | Trespon som er smidd slik at han krøllar seg i den eine enden, men heng fast i trestykket i den andre, brukt til opptenning. Også kalla kauring. (1999) | |
kåve | Snu høy med rive når det skal tørke på marka. (1986, 1996) | |
kela | Slagsmål, brudulje. (1994, 1996) | |
Metaordbok: kela | ||
kikne | Ikkje få luft, vere nær ved å bli kvelt, oftast brukt saman med preposisjonen av. "Han fekk nokke i ranghalsen og holdt på å kikne av." (1996) | |
kinntaska | Kusma (virussjukdom i spyttkjertlane med opphovning av hals og ansikt). (1984/85, 1996) | |
Metaordbok: kinntaske | ||
kiskank | Stripe av snørr som renn frå nasen og ned over øverleppa. (1994) | |
kistebete | Smak av lefsa når folket skulle reise til Lofoten på fiske. (1987) | |
kitle | Føde kji (kje). "Nøkkeljeita har kjitla." Også brukt om kattefødsel. (1996) | |
kjære | Klage, f.eks på urettferdig behandling. (1996) | |
kjæse | Lage ost av mjølk. (1999) | |
kjæsgryta | Stor gryte til å koke ost i. (1987) | |
kjæspinne | Ein trestav over komfyren eller gruva til å henge ostekluten på når han skulle tørke. Uttrykket blei òg brukt nedsettande om ein mann som ikkje tålte kulde. (1987) | |
kjåkle | Godsnakke, overtale, blidgjøre, f.eks prate ungar eller fulle folk "etter munnen" for å roe dei ned. (1987, 1996) | |
kjeftausa | Person, helst hokjønn, som auser ut or seg prat utan å vere så nøye på innhaldet. (1998) | |
kjeftebask | Smikk på munnen. (1996) | |
kjeftfare | Overhøvle, kjefte på. "Ho kjeftfor han så han va'kje vatn vær." (1994) | |
kjemma | Høyfang som er greidd til med rive for å henge i hés. (1999) | |
kjemme | Lage til ei høykjemme med rive. (1999) | |
kjerkegarn | Eitt eller fleire garn i ei garnlenke der verdien av fisken skulle gå til kjerka. Det var helst under bygging det var nødvendig med slik delfinansiering. Ordninga blei praktisert då kjerka på Stonglandseidet blei oppført i 1895/96. Jf. bedehuslina. (1982/83) | |
kjerredon | Stor trestake til lys. (1995) | |
kjerringjul | 2. februar var kjerringjula eller kjerringjuldagen. Då var mannfolka reist på Lofoten, og kvinnfolka kunne slappe av etter strevet og ta seg tid til å smake på restar av rekstekosten. (1999) | |
kjevja | Tungrodd, dårlig og lite elegant båt. (1986, 1995) | |
kjevlongsgjedd | Halvstor torsk, mindre enn ein stortorsk, men større enn ein smågjedd (rundt 60 cm). (1987) | |
kjøltyngd | Lett last, såpass fangst at båten er stabil i sjøen. "Vi va heldig og fekk drie så mykje at vi hadde kjøltøngd då kulingen kom." (1999) | |
kjone | Kline (kysse, klemme). (1996) | |
kjørka | Tiltetting i halsen så ein ikkje får svelge, jf. å ete kjørka på seg. (1991) | |
kjørsel | Hastverk, kjør. (1996) | |
kjylla | Reiskap som blir brukt når ein skal bendsle (surre) over ein vaierspleis. Kjylla ser ut som ei kortskafta klubbe. (1987) | |
kjypane | Skjellsord, nedsettande uttrykk om ein mann. (1992) | |
klåfingrat | Brukt om persom som må fingre borti alt mulig, men også brukt om ein som har lett for å naske. (1997) | |
klamandus | Kloss eller trestykke som ein spikre på som ei forsterkning, f.eks. utanpå ein skøyt. (1990) | |
Metaordbok: klamandus | ||
klar | 1) Sliten, utmødd., 2) Drukna. "Dem kvelva seg og gjekk klar innpå fjorden." , 3) Ferdig, klarert. "E du klar tel å fare?"(1996) | |
klårhol | Gløtt av blå himmel mellom skyene. "Eg ser no antydning tel klårholl i lokta." (1996) | |
klatra | Bratt og lite tilgjengelig terreng. "Den orienteringsposten ligg høgt oppi klatran." (1996) | |
klatre | Bruke pengar til unyttige ting slik at ein til slutt har brukt alt – og har lite igjen for dei. (1996) | |
kleim | Kliss, seig masse, tidligare brukt uttrykk under maling når kornet ikkje var gjennomtørt, dvs. at resultatet ikkje blei mjøl, men ein seig graut som la seg på steinen. "Kverna mel kleim." (1998) | |
kleise | Lespe. Som adjektiv: Å vere kleis. (1994) | |
Metaordbok: kleisa | ||
klemningshau | Kjakepartiet av stor torsk, mange stader brukt som matrett, kokt eller steikt. (1999) | |
kleva | Eitt av mange namn på det kvinnelige kjønnsorganet. (1996) | |
klire | Bytehandle, mykje brukt uttrykk under siste krig: "Vi klirte tel oss tobbak hos tyskertan." (1990) | |
klobær | Åpenbar, godt synlig. Førsteleddet kan opphavlig ha vore "glo": sjå, stire. "Ser du ikkje huva, ho ligg jo klobær framførr auan dine." (1996) | |
Metaordbok: kloberr | ||
kløkk | 1) Herming, fyndord etter ein person. (1994) , 2) Enkelt slag av ein bjøllekolv. (1999) | |
klokkhøns | Rugelysten høne som har slutta å legge egg, eller høne som er i gang med ruginga. (1984/85) | |
klusja | Klyse. (1996) | |
knavelgalte eller gnavelgalte | Hangris (galte) som ikkje får til det han prøver på. Overført brukt om ein mann som heller ikkje får det til; det kan dreie seg både om arbeid og andre ting. "Han e no berre som en knavvelgalte." (1988) | |
knekte | Tigge, trygle, be. "Eg skal så vesst ikkje knekte deg fleire gonga." (1996) | |
kneppsenna | Muskelkrampe, helst i beina. (1997) | |
knetta | Lita og kvikk jente, ofte ei som var litt vill og vidløftig samtidig. (1999) | |
knøtrau | Negativt uttrykk, helst om eit menneske som er sein i arbeid og og får lite gjort i forhold til brukt tid. (1986) | |
knøvle | Småpuffe med knyttnevan, men og om meir hardhendt behandling; knø, tyne: "Han knøvla ho ned i snyskavveln." (1992) | |
knute | 1) Hjørne på lafta hus, det same som nóv, også brukt generelt om hushjørne. Eg glei på hålka oppmed fjøsknuten." , 2) Måseflokk over åte på sjøen "Der e en føggelknute utpå fjorden." (1999) | |
koa | Kvae (harpiks), tidligare brukt som lim på plaster, forreko-plåster. (1991) | |
kokjen | Mett, trøytt og lat. (1996) | |
kokkelur | Sneglehus i fjæra, skal av kongesnegl. (1999) | |
kokkelure | "Kure", krype i hop, gjømme seg bort, søke ly og sitte heilt stille. "Vi sett her og kokkelure og vente på at han skal lyse opp." (1990) | |
kokkgarn | Del av oppgjørsform under garnfiske på Lofoten; kokken sitt private garn i ei garnlenke. I tillegg til ei fast hyre skulle kokken ha verdien av fangsten på dette garnet. (1982/83) | |
kokre | Kakle; om lyden frå rypa og orrhanen, men ikkje frå høns. (1986) | |
Metaordbok: kokra | ||
kolla | Kveitefeitt, oftast om feittet og dei feittfylte beina i ein kveitskolt, men også brukt om feittet rundt uggene. (1990) | |
komfoling | Juling, pryl. (1996) | |
komfusas | Klammeri, disputt. "Huj'n kom i komfusas mæ oter'n bortmed anlegget." (1999) | |
komle | Vere usystematisk og sein, rote og ikkje få arbeid unna handa. (1999) | |
komling | Ekskrement (mannskit), men også brukt om ein person som ikkje får arbeidet unna handa. (1987) | |
kommar | Vinterknupp på bjørk eller andre lauvtre. (1991) | |
komme i kast med han kommel | Uttrykk brukt når ting floker seg til. "Eg meine du e kommen i kast mæ han kommel." (1994) | |
Metaordbok: kast | ||
kommel | Rot, forviklingar som fører til tidheft og venting. (1999) | |
kommer | Nød og klage, stor armod. (1999) | |
kommerlig | Armodslig, elendig. (1999) | |
komme seg | Friskne til etter sjukdom, eller generelt: å bli betre, gjøre framgang. (1996) | |
komme til halds | Komme til nytte. (1999) | |
komme til lun(d)s | Komme til rette, bli gjenfunnen. (1986) | |
komne | Forgå, f.eks. av varme eller av mangel på luft. "Få opp dørra, vi held på å komne neri lugar`n." (1990) | |
komre | Bekymre seg. Sterkt knytt til eldre menneske, jf. kommerbenk : klagebenk. (1986) | |
Metaordbok: kumra | ||
konk | Flaske. "Har du nokke på konken?" (1992) | |
koppmoll | Banke av rullestein i fjæra; koppmollfjæra. (1984/85) | |
Metaordbok: koppmol | ||
korel | Krangel. Også brukt om leven og herjing. "Det va en frøktelig korell." (1996) | |
korge (sveitt) | Forsterkande uttrykk: gjennomsveitt. (1990) | |
korpus | Kroppshaldning. (1996) | |
korre | Søke varme, f.eks. korre seg ned i dyna. Også brukt om låten til orrhanen sitt spell. Han "korre og kyste". (1991) | |
korrelanding | Utnamn (naboopposisjon) på folk frå Stonglandet på Sør-Senja. Utnamnet blei brukt av folk frå Dyrøya. Stonglandskorran blei òg brukt. (1999) | |
kort | Trerull til å feste framme på båtripa for å drage line eller garn over. Linkorten er smal med spor i midten (sjå linmerr). Garnkorten er breiare med slett rull. (1999) | |
korvabelling | Strømpe som ligg i korv rundt leggen, nedsigen strømpe. (1996) | |
Metaordbok: kurvabelling | ||
kovelinga | Utnamn (naboopposisjon) på bjarkøyværingar som kom over fjorden til Sør-Senja på fest. (1999) | |
kóvgræla | Lett snøeling, ikkje tettare enn at du har bra sikt."Han va berre ei lita kòvgræla, så vi fann lett fram.". Har språklig slektskap med adjektivet grå. (1988) | |
krafskjerring | Sjølvlært jordmor, "klok kone" i lokalmiljøet som gjerne blei budsendt og brukt som fødselshjelp. (1999) | |
kragnetja | Feitthinna (talghinna) som tynntarmen hos drøtyggarar er festa til. (1987) | |
krakkstaur | Kraftig hesjestaur med nabbar, brukt til råvedhesje. (1987, 1994) | |
krålen | Grisk. Brukt om ein som aldri får nok, som alltid skal grave til seg meir. (1996) | |
krane | Krenge; om båt som legg seg over på sida. (1988) | |
kraum | Iherdig og strevsam arbeidsmann; ein som tar inn med jamn innsats det han taper i fart. (1999) | |
kraume | Arbeide, streve jamt og trutt, sjølv om framdrift kan vere dårlig. (1996) | |
kregda | Meslingar. (1984/85, 1996) | |
Metaordbok: kregde | ||
krilgråe | Lett krusing av stille sjø eller vatn. (1998) | |
krøkan | Varp, fangst eller arbeidsstykke som er avgrensa i tid og gjerne avhengig av ytre faktorar som ver og vind. Kjem sannsynligvis av krok og krøke i tydinga "få fangst". | |
krøkken | Sjå krykkjen. (1986) | |
krøle | Fomle, plages med arbeid som det er vanskelig å komme til med. (1988) | |
krusmølja | Knust krustøy i store mengder. "Far no ikkje med tallærkstabelen så du gjær ei krusmølja." (1988) | |
krutisk | Snarsint. (1996) | |
krykkjen | Vere lite dristig, uhærig – og ha lett for å fryse. Jf. uttrykket "din krykkjepetter" som erting og skjellsord. (1994) | |
Metaordbok: krøkken | ||
kubelert | Vere i stand til. "Eg e ikkje kubbelert tel å prate med di der italiænaran." (1999) | |
Metaordbok: kubelert | ||
kugeit | Geit som alltid held seg i lag med kyrne. Folk meinte ein kunne ale opp ei kugeit ved å gni fersk kumøkk i nasen på kjeet. (1986) | |
kuntepella(r) | Marulk som lever på grunt vatn. Hørt brukt både som "ei kuntepella" og "ein kuntepellar". Sjå fessompa. (1999) | |
kure | Stå stille i ly for regn og uver, ofte brukt om dyr som søker ly og står tett i hop, men òg brukt adjektivisk om folk som er still og sturen. "Han såg så kuren ut." (1987) | |
kuven | Rund i ryggen, duknakka. (1996) | |
kvatter | Livlig, kvikk og i godt humør. (1987) | |
kvepkjen | Skvetten, lettskremt, ofte brukt om kviger som er kilne og skvett til under mjølkinga. (1996) | |
kvernauge | Rundt hol midt i ein kvernstein. Når kvernsteinen ikkje greidde å male fort nok unna slik at auget fyltes med korn, heitte det at kverna mól i aue. (1987) | |
kvernkall | Vasshjul, loddrett stokk med spjeld som dreiv kvernsteinen. (1987) | |
kvesma | Liten byll, oftast etter insektstikk. (1992) | |
kvette | Kvesse (bryne) eit verkty med handbryne. (1988) | |
kvisten | Namn på den delen av tarmkanalen hos ein drøvtyggar der tynntarmen går over i tjukktarmen. (1987) |